HEALING OG HELBREDELSE –

Finnes det mer enn kjøtt og blod mellom himmel og jord?

Paneldebatt Haukeland Sykehus, Store auditoriet, 22. september 1997

I panelet var:

Else Egeland, healer & sykepleier, leder DNH
Envald Flåten, pastor i Levende Ord
John Steinar Jacobsen, teolog, amanuensis v. NLA
Tor Jacob Moe, psykiater.

3 spørsmål var gitt på forhånd, disse skulle besvares i innlegget før debatten.;
1). Eksisterer det krefter og/eller dimensjoner utover natur- og legevitenskapen som kan gripe inn i vår
      verden og i våre liv? Hvorfor, og hva slags krefter og/eller dimensjoner er det?
2). Hva er sykdom, og hva er det som behandles/helbredes når et menneske er sykt?
3). Bør healing og helbredelse ha en plass i helsevesenet? Hvorfor?

Debattinnlegg v/ Else Egeland

Jeg vil takke Studentforeningen Navigatørene (kristen studentforening) for invitasjonen til denne debatten. Jeg har 14-15 års bakgrunn som healer, de siste årene på heltid, og har vært leder av Det Norske Healerforbundet i 3 år.

Jeg har fått 3-4 spørsmål som skal fokuseres på i denne debatten. Jeg skal raskt komme over på disse men vil først si noen ord om begrepet healing og om DNH.

Begrepet healing er engelsk og betyr å gjøre hel, helbrede. Jeg sier gjerne at jeg kaller meg healer fordi «helbreder», det tilsvarende norske uttrykket, er noe ambisiøst som yrkestittel. I tillegg ville det kanskje komme i konflikt med norsk helselovgivning....

Healing er ikke noe nytt fenomen, som kanskje mange tror. Healing har vært praktisert i alle kjente kulturer siden forhistorisk tid. Hippokrates, som gjerne kalles den moderne legevitenskapens far, skriver i år 500 f.kr.: "Erfarne leger tror at den varme, som langsomt siver ut av hånden når den legges på den syke, er særlig gavnlig. Det har ofte vist seg at der, mens jeg var ved å berolige mine pasienter, var liksom en merkelig egenskap i mine hender, som kunne hale og trekke smerter og forskjellige urenheter bort fra de angrepne deler, når jeg la min hånd på stedet og strakte mine fingre ut mot det. Således er det kjent, fra noen av de lærde, at sunnhet kan innpodes i de syke ved hjelp av visse bevegelser og ved berøring...". (Harvey).

Healing er ikke en religion (ordet religion kommer forøvrig fra lat. re-ligio, å gjenopprette en forbindelse). Men mennesker med helbredende evner vil gjerne definere sine evner i forhold til sin egen personlige tro. I vår kultur oftest til den kristne tro. Healere opplever vanligvis seg selv som redskaper for en høyere kraft, for Gud. Kjærlighet og intensjon om å hjelpe ser ut til å være viktige nøkkelord.

Våre medlemmer driver ikke det vi anser som tradisjonell trosforkynnelse, slik som vi forbinder med «troshelbredere». Vårt etiske regelverk pålegger oss å formidle respekt for klientens trossystem..

Jeg vil gjøre oppmerksom å at de synspunkter jeg formidler videre i denne debatten er mine egne, og ikke nødvendigvis representative for DNH eller andre healere!!!!.

Så til første spørsmål:

1.) -Eksisterer det krefter og/eller dimensjoner utover natur- og legevitenskapen som kan gripe inn i vår verden og i våre liv?  Hvorfor, og hva slags krefter og/eller dimensjoner er det?

Ja. Det eksisterer slike krefter. Mennesket er et spirituelt eller åndelig vesen, en del av skaperverket. Den åndelige dimensjonen er for meg knyttet til Gud, det hellige som en kvalitet som er tilstede i oss og rundt oss uavhengig om vi anerkjenner det eller ikke. Jeg vil si det som den kristne mystikeren Jacob Bøhme, (1575- 1624): «Du må ikke tro, at Guddommen er et vesen, som kun er i den øvre himmel. ... I Gud er fjernt og nært ett», skriver han.

For å illustrere menneskets forhold til det åndelige kan vi benytte psykologiske tradisjoner som Psykosyntese, grunnlagt av Roberto Assagioli, eller Carl Gustav Jungs psykologiske modeller. Begge var elever av Freud. Slike systemer må betraktes som begrepssystemer som gir en intellektuell ramme for forståelse av menneskets bevissthet og utviklingsmuligheter, og ikke som et forsøk på å redusere det hellige til et «system».

Modellene er nøytrale i forholdt til teologiske formuleringer og institusjoner, men tar blant annet sikte på å gi en modell for menneskelig vekst og for vår relasjon til tilværelsens åndelige dimensjonen. Både Jung og Assagioli mener at mennesket er et åndelig vesen, hvor et mål for prosessen er det Jung kaller individuasjon (realisering av den indre Kristus; det sanne mennesket) eller med Assagiolis ord; transpersonlig psykosyntese; forening mellom de jordiske og de åndelige kvaliteter i vår natur.

Livet forståes her som en pågående prosess, hvor vi gradvis utvikler oss, vikler oss ut, ved å frigjøre gammel smerte og begrensning og parallelt virkeliggjøre de latente muligheter som ligger sådd i dypet av vårt indre. Livet, livets kraft, er i seg selv en helbredende, helende, kraft.

I normal bevissthetstilstand er vi ikke i stand til å mentalt fatte den åndelige virkeligheten. Vi kan ha en intuitiv følelse eller forståelse, eller vi kan erfare den i vårt indre og i dypt personlige opplevelser.

2.)-Hva er sykdom, og hva er det som behandles/helbredes når et menneske er sykt?

Assagioli mener at det finnes ikke sykdom, kun blokkeringer for menneskelig utvikling og vekst. Jung sier det samme; patologi er ikke sykdom, men blokkeringer for vekst og menneskelig realisering. Ut ifra mine egne erfaringer og studier vil jeg slutte meg til disse synspunktene.

Innenfor biomedisinen har man i de siste tiårene blitt økende oppmerksom på sjelelige faktorer knyttet til kroppslige lidelser. Medisinen har likevel primært fokus på å korrigere kroppslige prosesser, enten ved kjemiske eller kirurgiske inngrep.

Medisinens sykdomsyn har tradisjonelt bygget på kropp og sjel som atskilte funksjoner. Legen tar seg av kroppen, psykologen tar seg av sjelen og presten tar seg av ånden. Atskillelsen av kropp og sjel/ånd, eller todelingen av eksistensen i jord og himmel har tradisjon fra Gresk filosofi og post-apostolisk kristendom.

Den katolske teologen Francis MacNutt hevder at det tradisjonelle Hebraiske menneskesyn ser mennesket som et  HELT individ, som en levende sjel formet av jord og ånd. I dette menneskesynet er følelser og kropp, sinn og ånd uatskillelige. MacNutt sier at å være hel er å være hellig. .....Hel-lig.

De begrepene vi daglig benytter om sykdom og helse viser oss at et tradisjonelt, et eldre sykdomsyn ennå avspeiles i vårt språk. Ordet syk betyr opprinnelig bekymret, svak, sørgende. Ordet middel, medisin kommer fra medium, mellomledd. Og - ordet kurere betyr opprinnelig å bringe ut eller frem, å sørge. Og det å være frisk er å være fri for, ny, naturlig. Helbredelse innebærer å bli hel. 

Fra psykologien har vi lært at mennesket har bevisst kontakt med en svært liten del av sitt totale jeg,  det bevisste representerer billedlig sagt toppen av et isfjell i havet. Resten er under vann, i det ubevisste. Evner, muligheter kan dvele i sinnets dybder, liksom også den smerte, sorg og forsakelse som livet kan bringe. Jeg tror at de følelser, smerter, sorger, forvirringer og splittelser i vårt indre, vår mangel på helhet og integritet, er sentrale årsaker til at sykdom oppstår. Healing kan gi mulighet for en indre forløsning. Det samme kan medmenneskelighet, kjærlighet og sjelesorg. Det sentrale er at hjelperen, terapeuten når inn i de lukkede rom.

Helbredelse og healing kan høres mystisk ut. For meg er det ikke mystisk, det er prosesser som er naturlige for oss alle, men som samfunnet har viklet seg bort fra av mange grunner. Mennesket er ikke bare kropp, vi er ånd, bevissthet, og levendegjort gjennom livets ånd i oss. Begreper om ånd, energi, vitalitet, livskraft er kjent fra alle kulturer. Disse begrepene rekker jeg ikke å utdype i dette innlegget.

Men, mennesket er, slik jeg ser det, et bioenergetisk vesen. For meg er selve ånden, livskraften, knyttet til våre indre helbredelseskrefter. Sykdom er på en måte et resultat av en blokkering av livskraften, av ånden.

Kjærlighet kan åpne dørene til det hellige. Når den lidende bringes i kontakt med det hellige, med det helende, kan en indre helbredelse skje.

Healing kan uttrykkes på mange plan, over hele spekteret fra ingen synlig endring - symptomlindring - helbredelse av sykdom - og dypere personlig transformasjon eller åndelig transformasjon..

Graden av respons eller uttrykk kan ha sammenheng med både healerens evner og åpenhet som mellomledd og klientens subjektive prosess og åpenhet her og nå.

MacNutt, som jeg tidligere refererte til, mener at det er to former for healing eller helbredelse:
-en naturlig, basert på kjærlighet, som er knyttet til en evne noen mennesker har.
-en annen som representerer tilstedeværelse av en høyere åndelig kraft.

Jeg tror selv at helbredelse og healing har mange dimensjoner, men at det er de samme krefter som virker i all genuin helbredelse. Og - healing er ikke mystisk for meg, men en mer naturlig og livsnær prosess enn de fleste av oss er eller kanskje vil være klar over.

3)-Bør healing og helbredelse ha en plass i helsevesenet? Hvorfor?

På dette spørsmålet vil jeg svare veldig kort: Ja, som et frivillig tilbud til dem som ønsker slik hjelp.

Fordi
- healing kan beviselig hjelpe mennesker
- healing kan ikke skade
- healing kan møte oss kvalitativt på nivåer som ikke nås ved medisinske behandling eller ved de tilbud 
  som  helsevesenet tradisjonelt har gitt
- og det som kanskje teller mest i dagens helsevesen: healing er «billig» og derved kostnadseffektivt.

Fra mine egne notater under debatten:
- Jeg var eneste inneleder som besvarte de forhåndsgitte spørsmålene i innledningen.
- Ingen av mennene ytret noen form for kritikk mot hverandre, men var tause og delvis nikkende under hverandres innlegg.
- Flåten beskyldte meg for å drive demonisk virksomhet fordi jeg ikke ba «i Jesu navn» under healingen. Han mente videre at healing er djevelens verk, mens helbredelse er Guds verk. Jeg påpekte at hvis han dro til England, ville han sannsynligvis bli omtalt som «healer» (engelsk: helbreder). Det avviste han. Jeg viste videre til en teologisk tolkningen av ”å be i Jesu navn”. Det betyr ikke å verbalt kalle på Jesus, det betyr å be i den samme ånd som Jesus ba i: Skje Din vilje..
- Jacobsen hadde hørt at jeg nevnte begrepet energi i innlegget, og tok derfor helt avstand fra min virksomhet. Jeg hevdet at energibegrepet kommer fra gresk energeia, som betyr ånd eller virksom kraft. Dette har jeg fra bibelordboken (Hermon forlag). Energeia-begrepet benyttes gjennomgående i det nye testamentet, blant annet om Jesu ord. Dette ville han ikke diskutere.
- Moe snakket om hvor vondt det var å se kreftpasienter som ikke fikk hjelp fra helsevesenet, bl.a. en som brukte seks hundre tusen kroner på å søke hjelp i utlandet. Moe hadde forøvrig lite tid til å forberede innlegget, han ble spurt 4 timer før start. (Jeg trodde ikke at en healer, selv ikke i utlandet, tar seg så godt betalt. For meg hørtes det mer ut som utgifter til reise og opphold på et privat sykehus eller klinikk…).
- Salen var fullpakket, kanskje 1/4 av de fremmøtte var fra menigheten Levende Ord. Mange ba kontinuerlig (hviskende) under debatten. På et tidspunkt reiste en kvinne seg og oppfordret hele salen til å be for meg. Jeg takket henne for dette, og ba om at de da måtte be om at Guds vilje skulle skje i mitt liv, ikke deres personlige oppfatning av hva som var rett for meg. Det så ikke ut som om alle var like begeistret for å overlate ansvaret til Gud.. Noen i salen, i hvite frakker, applauderte....

Litteratur:
David Harvey: Healing: kraften der helbreder. Hernov forlag 1984
Francis McNutt: Healing. Ave Maria Press, USA, 1983.
+ Roberto Assagioli og Carl G. Jung