TEOLOGISK-MEDISINSK ALTERNATIV TIL ALTERNATIV
MEDISIN?
26. januar 2001 deltok jeg på et etikkseminar; Det åndelige norske helsevesen, arrangert at Norges Kristelige Legeforening. Møtet fant sted i Bergen i forbindelse med foreningens generalforsamling samme helg. Jeg var student ved UiB (helsefag), og fikk derfor tilgang til seminaret. Med min healerbakgrunn så jeg spesielt frem til foredraget med tittelen ”Alternativ til alternativ medisin” ved teologen Joachim Grün. Før Grün gikk på talerstolen holdt Dagfinn Høybråten foredrag om ”Ånd, sjel og legeme i helsetjenesten”. Det var også en del kjente skikkelser fra doktorverdenen til stede som tilhørere i salen.
Joachim Grün er teolog og grunnlegger av Petersstiftelsen, et kristent retratsenter ved Son. Han ble presentert som ekspert på alternativ medisin (uten å definere begrepet mer) og nyreligiøsitet, noe som han visstnok så som uttrykk for de samme ”krefter”. Han har utgitt en tysk bok om new age. I sin innledning viste han til den utstrakte bruken av alternativ medisin i flere land og til besøkstallene for siste Alternativmesse i Oslo Spektrum. Han snakket så om det gamle paradigmet, hvor ånd og materie er atskilt, Gud som atskilt fra skaperverket, og det åndelig eksklusivt relatert til himmelen.
Grün påsto at alternativ medisin er basert på et paradigme knyttet til Østens menneskesyn og esoterisme. Han hevdet at energibegrepet, som ofte brukes i alternativ medisin, er et åndsbegrep, og at helse i alternativ medisin (derfor?) ligger på det åndelige plan. Betoningen av mennesket som ansvarlig på egen helse legger stor byrde på pasientene. Han eksemplifiserte dette med reinkarnasjonslære (alternativ medisin??), hvor kosmisk skyld fra tidligere liv for eksempel forklares som årsak til kreft. Alternativ medisin utgir seg for å være helhetlig men er det ikke. For alternativ medisin vektlegger ånden, hevdet han. Som genuin holisme fremmet han tanken om den kristne forsoning, som er forsoningen mellom ånd og materie. Han brukte også begreper som ”okkultisme” og ”lurende farer” om den alternative medisinens forestillinger om tankens helbredende muligheter.
For å finne frem til et ”sant” holistisk paradigme oppfordret han til et samarbeide mellom kirke og legevitenskap. Han understreket viktigheten av å ha legevitenskapen med, for å unngå herlighetsteologi. (For meg ga dette forestilinger om en slags revitalisering av det gamle kartianske skillet…).
Grün hadde ellers en del interessante og inspirerende refleksjoner omkring et kristent helhetsbegrep og om menneskets helhetslengsel; lengselen etter å bli hel i forhold til skaperverket og til et liv hvor hjerte og sjel er sentrum for våre relasjoner. Helbredelsen skjer i hjerterommet, og det å elske pasienten er en del av helbredelse, hevdet han.
Slik jeg oppfatter Joachim Grün ser han altså alternativ medisin og new age (hva nå det er) som uttrykk for samme kraft, som en slags åndelig reduksjonisme hvor mennesket bare er ånd og energi. Han oppfordret legene til å arbeide for et holistisk menneskesyn hvor både kropp, sjel og ånd er integrert…. (Er dette mulig, da, innenfor det biomedisinske paradigmet??). Slik skal legene og presteskapet virke sammen for å skape et alternativ til alternativ medisin, og redde folk fra den forførelse og villfarelse som alternativ medisin, i følge ham, representerer.
Jeg satt igjen med en noe ubehagelig følelse etter foredraget, dessverre gikk foredragsholderen så langt over tiden at det ikke ble anledning til spørsmål fra salen. Han ga selv uttrykk for at debatt var unødvendig, noe som for øvrig ikke er uvanlig i denne type fora. Han fremla i egne øyne udiskutable fakta, og forsamlingen virket ikke særlig kritisk. Jeg funderte på hvilke forestillinger disse 200 tilhørerne, som i hovedsak var leger, satt igjen med når det gjaldt alternativ medisin. Hadde jeg selv vært både personlig kristen og erfarings-og kunnskapsløs mht alternativ medisin, ville jeg nok etter dette foredraget både unngått å konsultere og samarbeide med slike folk som driver mennesker ut i åndelig villfarelse…
Else Egeland