Hovedfagsoppgave, helsefag hovedfag, studieretning sykepleievitenskap

(Post-graduate theses in nursing sciences)

Du kan laste ned oppgaven som pdf-fil fra Universitetsbiblioteket i Bergen her
Velg "lagre som".  Du trenger Acrobat reader for å lese den,  det finner du gratis her .   

Ønsker du å kjøpe en trykket kopi, kontakt meg på tlf./sms 95924448 eller epost (se under).

Lenke: Her kan du lese deler av et oppslag som sto i Hjemmet nr 39-2004

Lenke: Omtale i Dagbladet juni 2004


Publisert artikkel, lastes ned her:  Egeland, E. Eksepsjonelle Kreftpasienter.  Klinisk Sygepleje 2006; 4, 14-22.


 
NAVN Prosjekt/oppgavetittel
Egeland, Else Opplevelse, mening og mestring hos mennesker som "mot alle odds" overlever alvorlig kreftsykdom.
Experience, meaning and coping in people who "against all odds" survive serious cancer disease

 

Opplevelse, mening og mestring hos mennesker som ”mot alle odds” overlever alvorlig kreftsykdom.

 

Seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Bergen.

 

SAMMENDRAG

 

Enkelte mennesker blir uventet frisk fra alvorlig kreftsykdom eller lever lenger enn medisinsk forventet. Biomedisinen forklarer fenomenet som en tilfeldig tilbakegang av sykdommen. De det gjelder blir sjelden spurt om de har gjort egne innsatser for å mestre sykdommen og gjenvinne sin helse.

 

Hensikten med studien var å få økt forståelse for overlevelse ”mot alle odds” hos mennesker med alvorlig kreftsykdom. Forskningsspørsmålet var om personene selv gjorde aktive innsatser for å vinne tilbake liv og helse. Studien spurte hva de gjorde og hvilken mening de tilla sin sykdom og bedring, sine innsatser og valg.     

 

8 personer med levd erfaring med forskningsspørsmålet ble intervjuet. Den metodiske tilnærmingen var fenomenologi og det kvalitative forskningsintervjuet.

 

Informantene brukte ulike alternativmedisinske tilnærminger for å mestre sykdommen. Sykdom sees i sammenheng med livsbelastninger. Innstilling og det at de selv tok ansvar sees som viktigste grunn til bedringen. Sykehuslegene var lite interessert i hva informantene gjorde. Legenes formidling av prognosen var en dødsdom som kunne knuse håpet, det var ingen ting de kunne gjøre selv. Informantene etterlyste den gode samtalen og å bli møtt som hele mennesker. Den viktigste støtten til egne mestringsvalg fant de hos familie og venner.

 

På bakgrunn av studiens funn må ikke overlevelsesstatistikk styre hvordan håpet kommuniseres til den enkelte pasient. Fokuset må være etisk håp. Nyere kunnskap om kropp-sinn sammenhenger må tas på alvor. Man kan nærme seg sykdom via flere nivåer i det helhetlige systemet. Helsevesenet bør forholde seg til mennesket som helhet og vise respekt for pasientenes egne mestringsvalg.

 

 

Nøkkelord: Eksepsjonelle kreftpasienter, kreft, mestring, mening, håp, alternativ medisin, holisme.

 

 

 

Kopier kan kjøpes fra Else Egeland, telefon 959 24 448 eller  epost.