Healing som komplementært tilbud til kreftpasienter
Konferansen "Komplementær kreftbehandling", Oslo 23. -25. mars 2000.
Foredrag v/ healer & sykepleier Else Egeland ã
Jeg vil takke Den Norske Kreftforening for å sette komplementær behandling på dagsorden, og for muligheten til å holde dette foredraget, likeledes vil jeg også takke dere som har bidratt med informasjon og referanser! For bare noen år siden ville det vært nærmest tabu å hevde at healing har noe å tilby mennesker med kreftsykdom. På bakgrunn av en aktiv innsats fra Det Norske Healerforbundet, samling av healermiljøet, etiske regler, innhenting av dokumentasjon - og ikke minst Aarbakke-utvalgets, om enn noe forsiktige, konklusjoner om effekt av healing, er healing nå i ferd med å bli oppfattet som en legitim metode i det norske samfunn.
Aarbakke-utvalget sier bl.a.: "Det finnes flere studier som viser signifikant effekt av så vel fjernhealing som healing ved berøring ved ulike tilstander. En rekke forsøk viser effekter av healing på enzymer, planter, gjærsopp, kreftceller og mus. ... Det er gjort mer enn 160 studier på mennesker og cirka to tredjedeler av disse viser positive effekter utover placebo. ... Utvalgets konklusjon er derfor at en effekt av healing ikke kan avvises. Metoden må anses som kanskje effektiv, men det er ikke mulig å si noe om effekten på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper." (1)
For øvrig vil jeg gjerne bemerke at utvalget, med unntak av akupunktur (!), overlot innhenting av originalartikler til utøverne selv. At healing kom såpass godt ut i effektvurderingen beror seg på ren "flaks", da undertegnede via en tidligere kontakt i universitetsmiljøet allerede hadde skaffet noen av disse artiklene. Likevel er det mye materiale som ikke ble vurdert av utvalget, simpelthen fordi vi ikke hadde kunnskaper og ressurser til å skaffe dette.
Psykiateren Daniel Benor, forfatter av "Healing Research" (2), sier at, av 198 kontrollerte eksperimenter viser 129 (72,9 %) statistisk signifikante effekter. Mange av studiene er mangelfulle i design eller rapportering, bare 20 % av de publiserte rapportene holder en streng vitenskapelig standard. Men på tross av at mange av studiene var strenge i forskningsdesignet, med kontrollgrupper som skulle få frem eventuell statistisk signifikant effekt av healing, var det få som ble publisert i medisinske tidsskrifter på grunn av redaksjonelt bias overfor emnet. Mer enn et dusin av disse er upubliserte doktoravhandlinger, i hovedsak fra sykepleiere som praktiserer Terapeutisk Berøring i USA . Han hevder at det foreligger mer forskningsmateriale om healing enn for noen annen komplementær behandling. Hadde healing vært en pille, ville den på basis av dokumentasjonen vært på markedet for lenge siden, ikke minst tatt i betraktning at den ikke har skadelige bivirkninger.
HVA ER HEALING?
Ordet "healing" betyr å gjenopprette helhet, helbrede. Healing, med sine kulturelle varianter, er den eldste behandlingsformen vi kjenner, og har vært praktisert i alle kulturer. Effekt av healing forutsetter ikke tro, og healing må ikke forveksles med troshelbredelse.
Healing omfatter kontakthealing (håndspåleggelse), nærhealing (i energifelter nær kroppen) og fjernhealing (over avstand). Sentralt er healerens bevissthetstilstand, fokusert intensjon og formidling av energi. Intensjonen er å skape en dynamisk helhet i den lidendes fysiske, psykiske og åndelige tilstand, og derved stimulere personens iboende selvlegende krefter. Utøverne forklarer healing ut ifra en energimodell som er forenlig med modellene bak mange andre såkalte alternative behandlingsformer. Det er kartlagt begreper som refererer til et menneskelig energifelt i 97 forskjellige kulturer (3).
Healing har hatt en sentral plass i folkemedisinen, også i Norge. I USA har healing gjenoppstått under andre navn, som therapeutic touch, therapeutic healing, healing touch, reiki, energy healing osv. I England bruker man vanligvis begrepene "spiritual healing" eller "psychic healing". Når vi snakker om healing her i landet omfatter det alle disse begrepene.
Jeg vil spesielt nevne begrepet Therapeutic Touch (terapeutisk berøring) fordi det går igjen i en del av forskningslitteraturen. (Begrepet er litt misvisende, da man faktisk ikke berører den fysiske kroppen.) Therapeutic Touch ble grunnlagt som en sykepleiemetode i USA tidlig på 70-tallet av professor Dolores Kriger. Hun var involvert i forskning med en healer, og ble interessert da det kunne påvises fysiologiske endringer etter healing. Hun baserte sin tenkning i stor grad på sykepleieteoretikeren Martha Roger sin modell "The Science of the Unitary Human Beings", hvor kroppen og dens funksjoner menes regulert av komplekse energifelt. Therapeutic Touch defineres som en energifelt-interaksjon, hvor utøveren kan balansere og endre mønstre og strukturer i klientens energifelt og derved skape grunnlag for en helbredelsesprosess.
KREFTSYKE OG HEALING - ERFARINGER
Det første tiåret av min egen healingpraksis ble jeg jevnlig kontaktet av kreftsyke eller pårørende som jaktet på en mirakelkur. Dette var mennesker som hadde lite eller ingen kunnskaper om healing, og som ville gjøre "hva som helst" for en kur. Jeg fikk inntrykk av at mange forventet at en enkelt behandling skulle være tilstrekkelig for å helbrede dem. Jakten startet når legene hadde gitt dødsdommen, og desperasjonen preget mange av dem. På grunn av "kvakksalverloven" og legenes monopol på kreftbehandling sa jeg vanligvis nei til disse henvendelsene, og begrunnet dette i loven. Mange svarte at, ja men det bryr jeg meg ikke om, jeg bestemmer jo selv hvem jeg vil søke hjelp hos.
På et tidspunkt ble jeg oppmerksom på noe interessant. Kreftsyke som jeg hadde avvist tok kontakt igjen, men presenterte da andre problemer. De unnlot å fortelle meg at de hadde kreft. Jeg kan ikke stille medisinske diagnoser, utover at jeg sanser hvor "ubalansene" er, så jeg visste ikke at de hadde kreft. Etter 3-4 behandlinger, når de var mer trygge på meg, kom det gjerne frem.
I 1994 ble to healere dømt for å behandle kreft, noe de selv hevdet de hadde gjort. I realiteten kan vi si at deres intensjon kanskje var å helbrede kreft, men healing kan vanligvis ikke fokuseres på isolerte medisinske tilstander. Healere behandler mennesker, ikke "sykdommer". I 1994 stiftet vi Det Norsker Healerforbundet. Med disse dommene i bakgrunn så vi et behov for å avklare hvorvidt behandlingsmonopolet omfatter hele personen eller bare den isolerte sykdommen. Vi tok dette opp i et brev til Sosial- og helsedepartementet i 1996, og fikk følgende svar.
"Lovens ordlyd kan tyde på at forbudet kun gjelder behandling med sikte på å kurere sykdom. Det vil i såfall innebære at behandling av plager og symptomer i forbindelse med en sykdom, f.eks. kvalme og hodepine, faller utenfor. Mot dette kan anføres at behandlingsbegrepet er definert svært vidt i lovens forarbeider og rettspraksis, det omfatter bl.a. "diagnostisering" og "lindring" av sykdom. ... I den konkrete vurderingen av om behandlingen omfattes av forbudet vektlegges hvor nær sammenhengen mellom behandlingen og kreftsykdommen er, herunder hva som er formålet med behandlingen." (Sosial og - helsedepartementet, helseavdelingen, 5.11.96, 96/02677/HA 2 KUN/gth). (4)
Med dette som utgangspunkt tok jeg så imot mennesker med kreftdiagnose, men klargjorde samtidig at jeg ikke behandlet kreft. Jeg ba ikke om detaljer om medisinske funn, diagnose eller behandling, utover hva brukerne på eget initiativ ønsket å dele med meg. Jeg sa at det de i første rekke kunne forvente av healing var bedring i allmenntilstand og livskvalitet, og ba dem selv og deres pårørende om å fortløpende observere og evaluere eventuell effekt av healing og hvorvidt de ønsket å fortsette behandlingen.
De siste 5-6 årene har det vært mye debatt om healing, folk er generelt mer informert og healere har fremstått som mer jordnære og seriøse også i media. Media reflekterer mer positive holdninger til healing, og er ikke lenger så interessert i å trekke frem det kuriøse. Min erfaring er at jo mer kunnskaper folk har om healing, jo mer nøkterne er deres forventninger. Brukerne søker nå healing mye tidligere i sykdomsforløpet, er mer informert og reflektert og har mindre forventninger til healing som en mirakelkur.
KREFTSYKES EGNE ERFARINGER MED HEALING
I forbindelse med dette foredraget sende jeg et brev til egne og noen andre healeres klienter. Jeg vil gjengi noen av deres erfaringer, med deres egne ord, for å dere gi et inntrykk av hva våre klienter opplever.
Kvinne, 49 år, tykktarmkreft med spredning. Hun fikk beskjed om dårlig prognose, og tok imot de tilbud legene ga. Hun var med i en studie på kjemoterapi, og ble advart om store bivirkninger. Hun oppsøkte healer for å se om healing kunne begrense bivirkningen og styrke immunforsvaret. Hun skriver selv at kjemoterapien ga minimale bivirkninger, det eneste hun opplevde var tretthet de dagene hun fikk cellegift. Hun har ikke sykdomspreg nå, og føler at livskvaliteten er bedre enn noen gang, på tross av at hun ikke er kurert. Svulstenes størrelse er betydelig redusert, noe som hun sier legen vil tilskrive cellegiften. Hun har ikke fortalt legen at hun har søkt hjelp hos healer, fordi hun tror legen er skeptisk. Hun sier at om hun blir frisk, så tror hun at healing har en del av æren.
Kvinne, 70 år, diagnose lymfekreft, nå frisk. Hun var første gang i kontakt med healer ca. en måned før hun fikk diagnosen. Hun hadde forstørrede lymfeknuter, og følte selv at hun var syk. Lymfeknutene ble redusert i størrelse i flere dager etter hver healing. Hun måtte presse legen sin for å få en grundig undersøkelse. Hun sier hun fikk sjokk når hun fikk diagnosen, selv om hun hadde forventet det. Hun skriver at hun hadde hatt stort utbytte av healing før hun fikk diagnosen, og hadde derfor forventninger om at hun fortsatt skulle oppleve styrke og helbredelse. Hun benyttet healing som støttebehandling under cellegiftkurene, og mener selv at healing var en viktig del av helbredelsesprosessen. "Jeg er overbevist om at den styrke jeg mottok av healer, både fysisk og psykisk, gjorde at jeg klarte å gjennomføre kurene. Jeg ville aldri klart denne påkjenningen uten hjelp fra healer." Etter healing opplevde hun indre styrke, ro, bedre søvn. Hun sier hun var "for feig" til å fortelle legen at hun gikk til healer, men at hun nå vil gjøre det. Hun forteller om sine erfaringer med healing til alle kreftsyke hun møter.
Kvinne, 49 år, cancer recti med levermetastaser. Fikk beskjed fra legene at det ikke var mer å gjøre. "Jeg kunne ikke bare sitte ned og vente på å dø, jeg må kjempe videre for å komme igjennom hverdagen", skriver hun. Hun opplever sitt møte med helsevesenet som brutalt, som sendte henne hjem uten opplysninger om andre former for behandling eller støtte. Hun håper at healing kan gjøre henne bra, og opplever bedring for en del av plagene. Legen er orientert om at hun går til healer, og har sagt at det er bra.
Kvinne 56 år, diagnostisert eggstokk-kreft i 1995, har hatt flere operasjoner og 16 cellegift kurer. Har også astma og revmatoid artritt. Begynt hos healer for ca 2 år siden for å få mer energi. For ca 1 år og 4 måneder siden fikk hun beskjed om at det ikke var mer å gjøre med kreften og at det var bare måneder igjen. Har siste året vært hos healeren i snitt en gang i uken, og føler at dette hjelper på energi, på forstoppelsesplager og en del smerter. Dette er eneste behandling, bortsett fra morfin smerteplaster. Jeg har fortalt enkelte sykepleiere på sykehuset at jeg går til healer, skriver hun, og healeren har også behandlet meg på sykehuset under innleggelsesperioder. Jeg har hatt dårlige erfaringer med å kutte ned behandlingen med healer
En mann skriver: Første gang jeg tok kontakt med healer var for 2 år siden, etter lang tids kreftsykdom. Jeg hadde da vært igjennom harde cellegiftkurer som viste seg ikke å ha ønsket virkning. Min kone og jeg hadde kommet til et punkt der vi følte at det var viktig å se oss om etter alternativ behandling. Vi tok kontakt med en healer som vi fikk anbefalt av bekjente. Formålet med å oppsøke healeren var at jeg skulle komme til krefter igjen, både fysisk og psykisk. Noe som etter vår mening har virket svært godt. Første gang vi møtte opp til avtalt time var vi naturlig nok svært spent og nysgjerrige på hva healing gikk ut på. Etter en enkel og grei samtale om healing virket det hele litt mindre "mystisk". Allerede etter første behandlingen merket jeg stor bedring. Humøret ble bedre, det samme ble nattesøvnen. Kort sagt - livsmotet og kreftene kom tilbake. Både jeg selv og familien min mener og ser at dette har gjort meg svært godt. Når jeg nå velger å fortelle om våre erfaringer og tanker om healing, er det med håp om at det kan lette situasjonen for andre som føler at de "møter veggen" når de vil forsøke alternativ behandling.
En healer deler også sin erfaring, og skriver "Jeg blir ofte kontaktet av mennesker med kreft, også pasienter som er innlagt i sykehus. Noen av disse har vært mennesker i eller nær terminalfasen, som håper at healing kan gjøre noe med livskvaliteten de dagene de har igjen. Jeg har flere ganger fått tilbakemeldinger, også fra pårørende, om en helt annen ro og livsinnstilling hos pasienten etter healing, noe som også har gjort situasjonen betydelig lettere for de pårørende. Andre kreftsyke har uttalt at healing har gjort det er lettere å leve med sykdommen."
Denne healerens erfaringer stemmer godt med mine egne. Jeg har også blitt kontaktet av pårørende til kreftsyke i terminalfasen. Jeg har forsikret meg om at healing også er et ønske fra den syke selv, og avklart eventuelle forventninger omkring behandlingen. Både den kreftsyke selv og pårørende kan oppleve denne siste fasen som angstfull og vanskelig. Enkelte har åpnet seg og snakket mye om sine følelser etter healing. De pårørende har observert den syke falle til ro, forsone seg med sin skjebne og forlate dette livet på en fredfull måte, og pårørende har i ettertid ring og takket for hjelpen.
RELEVANT FORSKNING
Med at terapeutisk berøring ble introdusert som sykepleiemetode ble healing begrepsmessig forfinet, og forskingen ble publisert i sykepleievitenskapelige tidsskrifter. Healing var tidligere ansett som et paranormalt fenomen, og medisinske tidsskrifter ville ikke publisere healingstudier. Dette kan ha sammenheng med at healing ikke kan forklares ut ifra en biomedisinsk modell. Som Den norske lægeforening sier om healing sin rapport "Alternativ behandling" (5); det er ikke nok at behandlingen er nyttig, den skal også være" rasjonelt og logisk begripelig".
Jeg har funnet 30 referanser vedrørende kreft og healing, mange av disse gjelder studier av effekt på livskvalitet. (Se liste under). 3 av studiene har jeg lest i sin helhet, til 9 av disse har jeg lest resymeene. Referansene omfatter effekt på mennesker i terminalfasen, smertelindring, pre- og postoperativ engstelse, kvalme og en svensk studie av healing som komplement til pasienter med lungekreft. Det er også referanser til laboratoriestudier og dyreforsøk på kreftceller og tumorvekst.
Det foreligger laboratoriestudier som viser signifikant reduksjon i antall kreftceller. Stig Bruset skriver, i boken "Kreft og jakten på mirakler" (6), at det i medisinsk litteratur gjentatte ganger har vært rapportert tilfeller der kreftsvulster har forsvunnet etter healing. Jeg kjenner ikke til at det foreligger studier på kreftsyke mennesker hvor healing er benyttet som eneste behandlingsform, jeg antar at slik forskning ikke ville blitt akseptert av de medisinske etiske råd.
Andre studier, ikke direkte relatert til kreft eller kreftsyke, viser også effekter som avspenning, generelt velvære, bedre søvn, lettere sinnsstemning, mer energi og overskudd, personlig vekst, bedre sårtilheling, bedret immunfunksjon osv. Våre klienter rapporterer også ofte umiddelbare effekter som velvære, indre ro, kontakt med følelser og minner, aktivitet eller bevegelse og justeringer i kroppen, varme, at de opplevelseå komme "på plass i seg selv". Forskjellige undersøkelser viser at omkrig 80 % av brukerne har har fått hjelp av healing.
Jeg har ikke faglig grunnlag for å vurdere forskningen, men jeg vil oppsummere noen konklusjoner fra resymeene. Studiene viser at healing kan bedre kreftsykes livskvalitet på mange områder, som reduksjon av smerte, engstelse og uro, pustevansker, ødemer, andre kreftsymptomer og bivirkninger av kjemoterapi. Healing kan bidra til økt velvære, indre fred ("serenity") og bedre immunfunksjoner. Healing kan hjelpe kreftsyke til å leve et bedre liv med sykdommen, og kan også være et verdifullt komplement som støtte ved livets slutt.
Det er gjort to skandinaviske studier av healing, begge ganske ferske. I den danske sosiologiske undersøkelsen (7), som for øvrig inneholder en rekke interessante drøftinger, inngår 9 healere utvalgt etter visse kriterier, og 67 klienter. Resultatene tolkes utelukkende på empirisk grunnlag, og dataene er vurdert av lege. (Legen er utdannet i Danmark, men kommer fra en kultur hvor folkemedisinen har lang tradisjon og respekteres på likefot med skolemedisinen). Tre av klientene har kreftsykdom.
Legen skriver i sin konklusjon: "Herværende projekt har vist klart og tydeligt, at healing har en beviselig positiv virkning på en lang række patofysiologiske tilstander, hvadenten der er tale om somatiske eller psykiske lidelser. .. Fraset et fåtal, der ingen ændring havde, registrerede langt hovedparten en tydelig bedring af de skavanker, de henvendte seg til healeren for. Enkelte blev helt helbredt, og de der ikke ble helbredt, kunne i hvert fall registrere markante forbedringer af deres tilstande. Herutover var der nogle positive "sidevirkninger" i form av fjernelse eller forbedringer af skavanker, som patientene ikke en gang havde gjort genstand for healing, da de opprinneligt henvendte seg til healeren". Felles for så godt som alle klientene var opplevelsen av "dyb, indre ro".
Sitater fra lege Adé Ojeniyi sin rapport vedrørende de tre kreftsyke:
Den svenske undersøkelsen er en pilotstudie av healing som komplement til tradisjonell medisinsk behandling hos pasienter med diagnose lungekreft (8). 9 pasienter som skulle gjennomgå cytostatika-behandling ble valgt ut av avdelingens sjefssykepleier. Fem inngikk i kontrollgruppen, disse fikk kun cytostatikabehandling, fire i healinggruppen, som fikk healing en gang ukentlig i tillegg til cytostatikabehandling.
Før behandlingen opplevde pasientene i healinggruppen flere symptomer enn pasientene i kontrollgruppen. Etter avsluttet cytostatikabehandling viser pasientene i healinggruppen færre symptomer enn pasientene i kontrollgruppen. Alle pasientene i healinggruppen ble avslappet og opplevde varme i kroppen under healing. De fikk også bedre blodsirkulasjon. En beskrev strømninger i kroppen, varme som kommer innefra, og velbehag. Hos alle fire fikk urinen en mørkere farge og sterkere lukt etter de første healingbehandlingene, noe som kan ha vært forårsaket av økt utskillelse av slaggstoffer og økt blodsirkulasjon til nyrene. En av pasientene fikk bedre kondisjon og bevegelighet, tre fikk bedre søvn, en fikk bedre apetitt og en, som før hadde opplevd bena som stikkende og kalde, fikk normal varme og følelse i bena etter healing.
Man fant også en tendens til mindre tumorvekst i healinggruppen, noe man vil undersøke mer. Pasientene i healinggruppen hadde på alle måter bedre livskvalitet enn kontrollgruppen, noe som man også mener bør studeres med en større gruppe pasienter.
KONKLUSJON
Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at healing kan helbrede kreft, men det er grunnlag for å hevde at healing har nytte som komplementært tilbud til kreftsyke. Healing er ikke i konflikt med pasientenes bruk av konvensjonell behandling, men kan være et nyttig supplement. Healing kan styrke våre selvhelbredende og regenererende prosesser, og gir også en rekke sekundærgevinster. Healing må derfor være tilgjengelig for kreftsyke som ønsker å benytte dette tilbudet, uavhengig av hvor de er i sykdomsfasen og uavhengig av helsepersonells personlige synspunkter.
ã Else Egeland, 24.03.2000
Referanser
Annen / anbefalt litteratur:
NOEN STUDIER OG ARTIKLER MED RELEVANS FOR HEALING OG KREFT
|
|
E-mail: post@else-egeland.org Web: www.else-egeland.org | |
| © Else Egeland | ||